Russiske idiomer illustrert

Et idiom er et fast uttrykk på et språk, som ofte er en billedlig, eller overført måte å forklare noe på. På norsk har vi for eksempel uttrykket «kjærringa mot strømmen» for å illustrere en egenrådig person.
Russisk har et svært rikt forråd av idiomer, og denne lille perlen av en bok, skrevet av M. I. Dubrovin, illustrert av V. I. Tilman er nå tilgjengelig på nett.
I god, russisk ånd, har de fleste idiomer god dose humor og ironi. Hvert idiom er illustrert med humoristiske tegninger, og er utstyrt med både en direkte oversettelse til engels, og den engelske ekvivalenten.

A BOOK OF RUSSIAN IDIOMS ILLUSTRATED

Skjermbilde 2016-02-08 06.43.41

Ting i trøbbel i St. Petersburg

Noe av det morsomste jeg vet er å tusle rundt i gatene i Petersburg på måfå med kameraet mitt. Byen slutter aldri å overraske med små, absurde detaljer. Hvis man bare husker å se rundt seg, kan man få øye på de utroligste ting.

Her kommer en samling bilder der byens figurer kommer til uttrykk.

24592665110_478bf3c77f_z

Røyking forbudt

 

24260104174_64db8db7d9_z

Katzenjammer

 

24794892231_e181e43c05_z

Barnestreker

 

24261261863_a36fd011c3_z

Denne fyren her er hvertfall i trøbbel

 

24520675359_3c2228dd0d_z

Den passivt-aggressive skjønnhetskonkurransen

24520747739_47be793c11_z

Tøff dag

 

24794969841_2c2de8fcfa_z

«Vill ni åka mera?»

 

24520680499_1a93bb86aa_z

Mannen i søppelbøtta 1

 

24861867336_d06362e464_z

Mannen i søppelbøtta 2

 

sinnamann

Sinnataggen

Krokodillen Gena og Tsjeburasjka

En av de mest folkekjære russiske animasjonsfilmene er de om Krokodillen Gena og den koselige Tsjeburasjka, som er et vesen vitenskapen ikke kjenner til.

Gena er en krokodille, og arbeider selvsagt som krokodille i byens zoo. Om kveldene er han ensom, det er jo ikke så enkelt for en krokodille å skaffe seg venner. Samtidig dukker vesenet Tsjeburasjka opp i en appelsinkasse fra en tropisk øy, der han hadde falt ned og sovnet, og våkner opp igjen hos en frukthandler i Russland som ikke aner hva han skal gjøre med ham. Blant andre i persongalleriet er en gammel dame med ei rotte i veska, en løve og sovjetiske pionerbarn.

Filmen er basert på Edvard Uspenskijs bøker, og består av fire episoder. Flere av sangene er kjente, kjære russiske viser selv i dag, og sangen Gena synger i den andre episoden er fortsatt russernes favorittfødselssang, og finnes i utallige remakes på Youtube.

Her er alle fire episodene på youtube, med engelske tekster.

(Min favorittepisode er Goluboj Vagon, «Den blå togvognen» (hyperlink til episoden), der de skal på ferie, men ender opp med å redde en sjø fra å bli forurenset. Til slutt synger Gena den nydelige sangen episoden er kalt opp etter).

Kos dere!

Den store skjeggeskatten

I august 1698 hadde Tsar Peter den Store akkurat kommet hjem fra en av sine mange utenlandsreiser (han var den første russiske herskeren som reiste utenlands), og hjem fra utlandet hadde han mange idéer til reformer for å modernisere Russland. Det gamle skulle bort, og inn skulle moderniteten, om den så måtte hamres inn i folk og samfunn.

Europeiske arkitekter ble hentet inn for å bygge St. Petersburg, den nye hovedstaden som skulle være Russlands «vindu mot Vesten», militæret og samfunnet skulle restruktureres, fransk skulle bli det nye talespråket blant overklassen, og europeisk mote og klær skulle være rådende.

Den dagen da Tsaren skulle komme hjem igjen fra utlandet, var det mange adelsmenn som sto sammen for å velkomme ham. At tsaren hadde noen overraskelser og planlagte endringer på lur, var de nok forberedt på, men ingen av dem klarte å forestille seg det som nå ventet dem, i følge anekdoten. For tsaren fant frem en saks, og begynte å klippe av skjegget til adelsmennene!

At dette ble en skandale og sendte sjokkbølger utover samfunnet skyltes, i tillegg til folks vane, den kulturelle verdien skjegget til da hadde hatt i samfunnet. For det første var det knyttet til ortodokse tradisjoner, det var et symbol på mandighet, og hadde dype tradisjoner i det slaviske samfunnet.

Bildet viser tsar Peter I som klipper en adelsmanns skjegg

Men protestene hjalp ikke. De adelige som ikke barberte seg selv, eller ville la seg tvangsbarberes, ble straffet hardt.

Et alternativ fantes derimot. De kunne betale en skatt på 100 rubler, en enorm sum på den tiden, og slippe å la seg barbere.

Den som hadde betalt skatten fikk en liten bronsemynt med seg som bevis or at de hadde betalt, framsiden viser en neste og en mustasje løsrevet fra et ansikt, og på baksiden står det at «skjegg er en ubrukelig byrde».

Og den 5. september i år var det altså 317 år siden den russiske skjeggeskatten ble innført.

Kilde: http://russiapedia.rt.com/on-this-day/september-5/

30 samtidsnoveller

En kvinne som elsker feil menn, en dopmisbruker, Tsjetsjenia, oligarker, lærere og arbeidere. Folk på toppen og folk på bunnen.

Vi har alle hørt om Tolstoj og Dostojevskij, men hva skrives i Russland i dag? Read Russia har samlet sammen 30 noveller fra dagens Russland, av forfattere som Ljudmila Ulitskaja, Dina Rubina, Mikhail Sjisjkin, Vladimir Sorokin og mange flere.

Novellene er oversatt til engelsk og er helt gratis!

Flere av disse forfatterne har også blitt oversatt til norsk av Foreningen Petrusjka.

Click to access 385-read_russia_anthology.pdf

Folkemuséet i Vitoslavitskij

En kort busstur eller drosjetur ut fra Novgorod kan ta deg med til Vitoslavitskij, der kan igjen blir minnet på den felles kulturarven vi har i Norden, komplekse og intrikate trehusbebyggelser.

Etterhvert som byene vokste og utviklet seg, og folk flyttet fra landsbygda, begynte de eldste, tradisjonelle landsbybyggene å forfalle. Noen av dem ble tatt fra hverandre og bygget opp igjen ved et område som kalles Vitoslavitskij, og det er i dag et av Russlands største og viktigste utendørsmuséer over gammel arkitektur.
I dag har den over 30 forskjellige hus fra området runst Novgorod. Fra izbaer (gamle bondehus) til de enkleste bondekirkene og de mer kompliserte, som minner litt om stavkirker, med ortodoks vri.
Alle de ganske så intrikate byggverkene, pyntet med ornamenter og med treflislagte tak ble bygget uten å bruke en eneste spiker.

Når man tusler inn og ut av bondehusene kan man få en viss følelse av hvordan det var å være bonde i Russland før revolusjonen. Hvordan husdyrene ofte levde i første etasje, og menneskene i andre. Slik kunne man få utnyttet litt av varmen dyrene produserer når sprengkulda trenger seg på vinterstid.

Detalj fra Maria Dmitrievnas izba
Detalj fra Maria Dmitrievnas izba (bondehus).

Ute og inne i husene får man også se og lære om gamle russiske håndtverk. Veving, filigré, kunsthåndtverk og brukshåndtverk av folk som fortsatt ærer disse tradisjonene og kan utføre dem i praksis.

En kirke og en hytte
Kapell fra 1800-tallet og en izba. Legg merke til skorsteinen på izbaen.

Gammel pipe
Bondehuspipe


Kirke, 1600-tallet

Taket på et bondehus
Tak på et bondehus

takstein
Slik ligger de gamle takflisene

Kapellet
Kapellet

For flere gode bilder, utenfa og innenfra, kikk her: http://russiatrek.org/blog/culture/museum-of-wooden-architecture-vitoslavlitsy/

Novgorod

Første gangen jeg var i Novgorod var sommeren 2003. Det var første gangen jeg var i Russland, og overveldet som jeg var av alt jeg så, husket jeg stort sett bare noen små kirker fra den gangen. Den andre gangen jeg var i byen, var da jeg studerte ved det norske universitetssenteret. Vi skulle på dagstur, det var en eller annen dag i slutten av oktober, og det var den gråeste, kaldeste, mest regnfylte dagen jeg kan huske fra det semesteret. De fleste av oss, inkludert meg selv, tok forkjølelse med seg hjem.

Det var derfor blandet inn litt skepsis, da jeg takket ja til en invitasjon fra en av mine gode venninner om å ta en førjuls-weekend i Novgorod på tampen av året. Hun bor i Moskva, jeg skulle til St. Petersburg, og det ville jo være praktisk å møtes på halvveien!
Det viste seg å bli en av de beste helgene i 2013, og Novgorod er en fantastisk by, som er perfekt for et helgebesøk. Og det fortjener den også!

Novgorod betyr «den nye byen», noe som i dag kanskje er lettere ironisk, da den er den eldste byen i Russland. Hvis man leter etter den på kart eller på nettet, finner man den antakelig under sitt fulle navn, Novgorod Velikij, Novgorod den mektige, store. Det finnes nemlig enda en Novgorod i Russland, den ligger bortenfor Moskva og heter Nizjnyj Novgorod, «nedre Novgorod».

For nordmenn er byen kanskje spesielt interessant, vikingene kom hit de kalte den Holmgard, og den var en viktig post på vikingenes handelsrute til Bysants. Man vet ikke nøyaktig nårmden ble grunnlagt, men den nevnes for første gang i 859 e.Kr.
Olav Tryggvason vokste opp her, og Olav Haraldson (den hellige) søkte tilflukt her.
Gjennom middelalderen var byen en mektig bystat, mongolene fikk aldri feste så langt nord, og byen var derfor uberørt.
Da Novgorod var på høyden, på 1300-tallet, var byen strukturert som en republikk, med folkevalgte ledere. Folk var lese- og skrivekyndige, og skrev ned sine gjøren og laden på bjørkeneverbrev. Et par hundre av dem har overlevd tiden, et av de mest sjarmerende, er en øvelse i rettskrivning med tegninger laget av en 6-7 år gammel gutt ved navn Onfim.

Onfims skrivelekse

Novgorods glansdager endte da byen falt for Moskva i 1478.

Sofiakatedralen

I dag er Novgorod en moderne by, med restauranter, uteliv, butikker med vestlig og russisk mote. Den har daglig togforbindelse fra både Moskva og St. Petersburg, og når man er sliten etter en dag med byvandring i historiske omgivelser, kan man ta en tur innom en av byens mange banjaer, eller russiske bad. Det er en opplevelse i seg selv!
Byen har også et rikt kulturliv, med opptil flere konserter og teaterforestillinger hver dag.

Et av våre høydepunkter var Det statlige museet i Novgorod, der man kan se alt fra gamle smykker og juveler, til en original rubel, en sølvklump med en viss verdi, forløperen til dagens pengesystem. Det jeg syntes var mest interessant var de arkeologiske funnene, gjenstander fra vikingtiden og middelalderen.
Når man først er i Novgorod, bør man også ta turen ut til Jurievklosteret og det utendørs folkemuseet like ved. Bussturen ut dit tar ca 15-20 minutter, og man kan også ta drosje.

Sofiakatedralen
Sofiakatedralen, den hellige visdoms katedral fra 1050

Gatelys
Gatelys med byvåpen

Klokketårn
Et av klokketårnene i byens kreml

Volkhov
Elven Volkhov bukter seg gjennom byen.

null

Jaroslavl-gården, den gamle markedsplassen. Her er det fortsatt handelsboder og håndtverksmarked

Hengelåser
Nygifte fester hengelåser på broen som et symbol på evig troskap.


En av kirkene ved Jaroslavlmarkedsplassen


Det er mange små, flotte kirker rundt den plassen, alle med sin historie og særpreg


Min favoritt.

Freske
Freske

Trapp
En trapp dukker opp under restaureringen.

Teater
Teateret i Novgorod. Absurdulum!


Godt nytt år!

Den 900 dager lange blokaden av Leningrad

Den 27. januar 1944, for akkurat 70 år siden, nådde sovjetiske styrker frem til byen, og Leningrad ble frigjort fra nazistenes blokade. Da hadde den vart i nesten to og et halvt år, 827 dager, og derfor kalles den 900-dagersblokaden.

Det begynte den 1. september 1941. Leningrad var en nøkkeldel av Hitlers «Operasjon Barbarossa» for å innvadere Sovjetunionen. Ved å ta Leningrad, Russlands nest støreste by, håpet Hitler på å svekke Moskva. Leningrad skulle «falle som et blad», det sies at Hitler var så sikker på seier, at han allerede hadde invitert generalene sine til seiersmiddag på Hotel Astoria. Byen skulle ikke innvaderes direkte, Hitler antok at så fort byen var omringet av artilleri og bombet fra luften, ville de overgi seg raskt.

Da byen var omringet og alle innfartsveier sperret av, inkludert forsyninger av mat, kull og andre livsnødvendigheter, var byens borgere overlatt til seg selv. Rundt byen sto tysk artilleri, og luften ble kontrollert av helikoptre. Man begynte straks å rasjonere og forberedte seg på blokaden. Zdanov, partisjefen i byen, sendte ut følgende beskjed til borgerne:

«The moment has come to put your Bolshevik qualities to work, to get ready to defend Leningrad without wasting words. We have to see that nobody is just an onlooker, and carry out in the least possible time the same kind of mobilisation of the workers that was done in 1918 and 1919. The enemy is at the gate. It is a question of life and death.»

Da den første vinteren kom, var byen uten sentralvarme. Da november kom, ble matrasjonen kuttet ned til en tredel av hva et voksent menneske trenger i løpet av et døgn, og verre ble det. Når man ikke lenger har noe å spise, må man ta det man finner, og etterhvert forsvant kattene, hundene, hestene og andre firbeinte.
Folk begynte å dø av sult, og i desember 1941 antas det at så mange som 64 000 mennesker har sultet ihjel.

Bortfrakting av omkomne

Frem til november 1941 var byen fullstendig isolert. Modige folk beveget seg utenfor byen for å få tak i poteter og annet nødvendig på tysk territorium, og i byen prøvde man å lage mat av alt som kunne tenkes var spiselig.
Men den 20. november frøs vannet til, og man kunne lage en forsyningsvei over Ladogasjøen. Livsveien. Дорога жизньи.

Livsveien

Gjennom denne ble det mulig å frakte forsyninger inn, og mennesker ut gjennom vinteren. Veien var farlig, isen ustabil, bombeagnrepene svært hyppige, og på folkemunne ble veien like gjerne kalt «dødsveien».
Når våren kom forsvant denne livslinjen helt.
Vinteren 1941-42 var dagsrasjonen for innbyggerne 125 gram brød, som bestod av opptil 60% sagmugg og resten annet ufordøyelig fyllmasse. Den vinteren døde 130 000 mennesker hver eneste måned!

En mann med dagsrasjonen av blokadebrød

I en flyktningeleir 800 km utenfor byen satt den tvangsevakuerte komponisten Dmitrij Sjostakovitsj og komponerte. Gjennom tonene hans skildret han invasjon, ondskap og håp. I en radiotale mens han fortsatt befant seg i Leningrad
sa komponisten:

For en time siden ble jeg ferdig med musikken til to deler av en stor symfonisk komposisjon. Om jeg lykkes godt med å skrive denne komposisjonen, hvis jeg lykkes i å gjøre ferdig tredje og fjerde del, vil man kunne kalle denne komposisjonen den syvende symfonien. Hvorfor kunngjør jeg dette? For at radiolyttere som hører meg nå skal få vite at livet i byen vår fortsetter som normalt. Vi utfører nå alle våre militære plikter. Sovjetiske musikere, mine kjære venner og utallige kampfeller, mine venner! Husk at vår kunst nå befinner seg i den største fare. La oss forsvare vår musikk, la oss arbeide ærlig og uselvisk!

Notene ble fløyet inn til byen om natta. Det var Leningrads radioorkester som skulle fremføre den i byen – de var det eneste eksisterende orkesteret igjen. Da den skulle fremføres hadde de bare 15 musikere igjen. De andre hadde sultet ihjel eller kjempet ute ved fronten. Symfonien ble fremført i Leningrad for første gang den 9. august 1942. Høytalere sørget for at konserten ble kringastet ut i byen og til skyttergravene, og selv de tyske soldatene kunne høre den. I et øyeblikk stanset bombingen på begge sider.

Da blokaden ble opphevet var nesten en million mennesker døde. De hadde sultet ihjel, dødd av utmattelse, sykdom, kulde og fiendtlige trefninger. Det tilsvarer en tredel av befolkningen, 30 000 døde hver eneste dag.
Det var den verste og dødeligste blokaden i verdens historie.

De fleste av de omkomne ble begravet i Piskarevskoe minnegravlund.

Piskarevskoe

Piskarevskoe

I St. Petersburg finnes det et lite, men gripende museum over blokaden.
http://www.saint-petersburg.com/museums/museum-defense-siege-leningrad/

Fra byen kan man også besøke gravlunden. En statue som symboliserer «Moderlandets Mor» står over gravene som en beskytter. Den evige ild brenner til minne om ofrene, og det spilles alltid sørgemusikk.
http://pmemorial.ru